Eneste avlsbesetning for rasen

Gården har rundt 50 ammekuer og full fremforing av den franske rasen Blonde d`Aquitaine. - Vi driver en avlsbesetning og selger dermed avlsdyr. Gården er den eneste aktive avlsbesetningen av rasen i Norge.

Det startet med fire NRF-kyr som var inseminert med Blonde i 1998. De første kalvene ble født i 1999. Da hadde det ikke vært storfe på gården siden mjølkekua forsvant i 1958. Mye forskjellig ble kjøpt inn for å øke besetningen, så sju storferaser har vært innom. Men Blonde d`Aquitaine har vært brukt på farssiden hele veien.

- Vi har brukt semin fra starten, forteller Kåre Anders. - I en del år hadde vi med okse til en del av kuene. Vi investerte i Heatime i 2016 - nå Sensehub. Og satset fra da av på semin på alle dyra. Ette hvert har det blitt 100 prosent renraset Blonde d`Aquitaine. Besetningen har økt og det uisolerte fjøset er bygget på og utvidet etter hvert.

Rase i vekst

Blonde d’Aquitaine er en rase i vekst i Norge. Fra 2018 til 2019 ble antall semindoser for Blonde d’Aquitaine, mer enn doblet, fra 434 til 890. I første halvår av 2024 er det allerede solgt 2475 doser av Blonde i Norge. En stor del av økningen er Y-doser (doser som gir oksekalv). Den Norske Blonde d Aquitaine-foreningen har et godt samarbeid med Tyr og Geno. Vi velger ut aktuelle okser i samarbeid med Tyr, så står Geno for import, salg, og distribusjon.

Bare importsæd

Det har ikke vært vilje for å satse på testing av okser, og tapping av Blonde i Norge. Derfor er det som selges i Norge i dag import. Det meste fra rasens hjemland Frankrike. Her er det ca. 500 000 mordyr av Blonde, og ca. halvparten av disse er med i et omfattende testprogram, som ender opp i 4-5 nye eliteseminokser i året. Bak oksene vi importerer sæd fra, ligger det derfor mye og sikre data. På mjølkeku blir det nå mer og mer vanlig å bruke kjønnsseparert semin. Da brukes gjerne doser som gir kvigekalv (X-doser) av mjølkerase på de beste mjølkekuene, for eksempel REDX. Og da er det veldig aktuelt med Y-doser av for eksempel Blonde d`Aquitaine på de resterende. Da får man en oksekalv av 50 prosent tung kjøttferase. Bøndene opplever greie kalvinger, en oksekalv som vokser godt, er trivelig og rolig, og klassifiserer seg bra ved slakting.

Hvorfor valgte dere Blonde d’Aquitaine?

- I starten var det nok for å prøve en rase som ikke alle andre har. Men det har vist seg og ha vært et godt valg, svarer Kåre Anders.

Rasen har lette kalvinger, den er hardfør og stor muskelfylde

Kåre Anders sier at Blonde d` Aquitaine har lette kalvinger, stor muskelfylde, lite fett og at rasen har størst kjøttandel ved nedskjæring. Rasen er hardfør og takler moderne dyrehold godt, har ett godt lynne og er lette og håndtere.

- Vi er svært fornøyde med valg av rase, slår Kåre Anders fast.

- De er godt tilpasset EUROPsystemet. Vi bruker som sagt SenseHub på alle mordyrene. Sensehub er en aktivitetsmåler som hjelper oss til og fange opp all brunst. Høybrunst på for eksempel natterstid er ikke alltid like lett å fange opp dagen etter. Det fanger da Sensehub opp, og vi får en sms/e-post på mobiltelefonen og sjekker dyret ved fjøsstellet.

Alle ungdyra kåres ved ca. ett års alder av erfarne rådgivere fra Nortura. Alle okser som kommer igjennom nåløyet, og som vi mener er gode nok, selges til liv.

- Vi har venteliste på avlsokser. Vi selger også noen kviger til liv. Til sammen blir det ca. 20 dyr i året.

Salg via facebook og jungeltelegrafen

De ungdyra som ikke går til eget påsett, eller selges, slaktes på Nortura Rudshøgda, ved 12-16 måneders alder og videresendes til Kjus Kjøttskjæring på Ås, som tar seg av mørning, deling, pakking og merking. Kjøttet selges i pakker på ca. 25-30 kg, via Facebook og jungeltelegraf til forbrukere.

- Vi får mye skryt av kjøttet, forteller Kåre Anders. Kjøttet er reint og forholdsvis magert, mørt og smaker godt. Mange av kundene våre kommer tilbake gang på gang.

Fôring

Dyra får gras og grønnforblanding i form av rundballer og noe kraftfôr, i tillegg til beiting om sommeren. Ungdyr og ku med kalv får gras av tidlig slått. Sinkuer får seinere slått gras med lavere fôrverdi, og noe ammoniakkhalm.

- Vi supplerer med Formel Linnea Biff kraftfôr fra Felleskjøpet, som blant annet ikke inneholder importert soya. Okser til livdyr og framfôring får opp til fem kilo kraftfôr. Dyra har slikkesteiner, og de har tilgang på mineralblanding i pulverform. Talla strøs med tørr halm hver dag, og dyra spiser også noe av denne halmen.

Driften av jorda

I tillegg til egen jord leier Kåre Anders og Kristin 12 bruk. Det dyrkede arealet består av siltjord på flatene og leire i liene. I 2024 dyrkes det vårhvete på 150 dekar. Videre er det 500 dekar med bygg, 140 dekar med havre, 350 dekar med eng, 110 dekar med innmarksbeite, 60 dekar med grønnfôr og gjenlegg og 105 dekar med erter til modning. De har også 10 dekar med pollinatorvennlige kantsoner, som er tilsådd med blomsterblanding. Ertene går til proteinrikt dyrefôr som bidrar til å redusere importen av soya. Erter har de siste årene gitt en avling på 350 til 600 kg per dekar. For å få best mulig effekt av nitrogenbindingen dyrkes det korn etter erter

Gjødsling

Enga gjødsles med ca. 1000 kubikk talle, mineralgjødsel og nitrogen fra erter og biorest. Biorest er et restprodukt fra bio- gassanlegget på Esval i Nes. Bioresten herfra er basert på kildesortert matavfall fra husholdninger og storkjøkken, i hovedsak fra Oslo. Brukt som biogjødsel skapes et kretsløp der verdifulle næringsstoffer som nitrogen, fosfor og andre næringsstoffer kan brukes på nytt. Utfordringen ligger i tilgjengelig lagerkapasitet og transport for spredning i noen hektiske vårdager.

Biogjødsel kan på mange måter sammenlignes med husdyrgjødsel, og inneholder i tillegg til mineralene også organisk materiale som er med på å bygge opp jordsmonnet. Ett tonn biorest tilsvarer ca.10 kilo fullgjødsel. Les mer i eget punkt.

Får til to greie inntekter

Hvordan er økonomien?

- Vi synes vi har fått til en god kombinasjon av korn, gras og storfedrift, som i kombinasjon med en del leiekjøring for å utnytte redskapsparken, og eget kjøttsalg, gjør at totalen blir grei, svarer Kåre Anders. - Vi har de siste årene fått til to greie inntekter, men det er krevende, og det blir mange timer. Det går med mer og mer tid til dokumentasjon, nye forskrifter som må etterfølges, kurs og diverse krav. Alt dette koster tid og penger. Vi er veldig heldige som har to ungdommer som er interesserte, og er ivrige etter å hjelpe til på gården, på kvelder, i helger og ferier. De mottar lønn for arbeidet.